Глава из учебника по норвежскому языку "Klar for Norge"

Den norske kirke og andre trossamfunn

Den norske kirke

Церковь Норвегии

Den norske kirke er en statskirke. Det betyr at staten styrer kirken og har økonomisk ansvar for den. Den norske kirke er et kristent trossamfunn og har en evangelisk-luthersk bekjennelse. Omkring 87 % av Norges befolkning er medlemmer av statskirken (1999).
Alle som blir født av norske foreldre som tilhører statskirken, blir medlem av kirken når de blir døpt. Når det gjelder udøpte barn, sier man at de hører inn under kirken, selv om de egentlig ikke er medlemmer. Det betyr at kirken tar på seg et religiøst ansvar for dem. Dette gjelder når minst en av foreldrene er medlem. Foreldre kan også melde fra til kirken om at deres udøpte barn ikke skal høre inn under kirken, dersom en av foreldrene ikke er medlem. Hvis de ikke er døpt når de har fylt 18 år, hører de ikke lenger inn under kirken.
Den norske kirke er også hele folkets kirke. Derfor skal den være åpen for alle, uansett om de er medlemmer eller ikke, og uansett om de besøker den ofte eller sjelden. Mange bruker kirken som ramme rundt viktige seremonier i livet, som for eksempel bryllup og begravelse. Og mange går i kirken bare på julaften. Ved store katastrofer eller ulykker der mange har omkommet, pleier folk å samles i kirken for å trøste hverandre og minnes de døde.
Kristendommen er en sentral del av den norske kulturen. Den viser seg i litteraturen, i musikken og i malerkunsten. Mange dagligdagse ord og uttrykk og språklige bilder er hentet fra Bibelen.

norsk klar for norge

Selv om så mange som nesten 90 % er medlemmer av statskirken, finnes det en rekke andre trossamfunn og livssynsgrupper.
Pinsemenighetene, Den evangelisk-lutherske frikirke, Metodistkirken, Det norske Baptistsamfunn og Det norske misjonsforbund er delvis forskjellige fra Den norske kirke og har ulikt syn på deler av innholdet i den kristne troen. De har blant annet en annen form på sine gudstjenester, en friere form som er mindre høytidelig, med en annen type sang og musikk. Presten i disse kirkene behøver ikke å ha formell teologisk utdanning (selv om han ofte har det).

textbooks for learning norwegian language

Kjære Antonio!

Lillehammer, 19. mars 2000
Takk for brevet!
Du har vært innblandet i en bilulykke! En stor kjedekollisjon på motorveien! Godt at det ikke gikk verre. Men tre uker på sykehus med brukket bein og nakkesmerter er ille nok.
Du skriver at du følte deg forandret etter ulykken. At du begynte å tenke på livet og på døden på en annen måte enn før. At du begynte å tenke på Gud og fikk lyst til å gå i kirken. Interessant! Så du er katolikk! Jeg er protestantisk kristen, og jeg er faktisk aktiv i kirken her i byen.
Det er i grunnen rart at vi har skrevet til hverandre i nesten et år, og så har vi aldri nevnt religion og eksistensielle spørsmål med et eneste ord. Jeg trodde ikke du var interessert i slikt, siden du aldri skrev noe om det. Dermed ville ikke jeg skrive om det, heller. Dessuten har vi jo først og fremst vært opptatt av studiene våre og faglige artikler.
Det var interessant å høre om landsbykirken og hva den betyr for familien din. Jeg har alltid hatt inntrykk av at folk i Italia har Gud og kirken med seg i hverdagslivet på en helt annen måte enn det som er vanlig her i Norge. Men det var selvfølgelig en ensidig oppfatning. Du har følt avstand til kirken, mens familien din har vært glad i den.
Det har ikke vært så vanlig her i Norge å snakke offentlig om religion og livssyn. Men nå for tiden er det mer åpenhet om temaet. Kjendiser som blir intervjuet i mediene, for eksempel forfattere, kunstnere, politikere og sportsstjerner, blir ofte spurt om hvilket livssyn de har.
Jeg tror at mange moderne mennesker er blitt lei av å bare være opptatt av materielle verdier. De leter etter åndelige verdier som kan fylle noe av tomheten de føler. I Norge selges det stadig flere bøker og aviser. Og bøker om filosofiske emner blir lest som aldri før.
Men tilbake til kirken jeg går i. Det er en gammel kirke med en helt egen atmosfære. Moren min ble døpt og konfirmert i den, og foreldrene mine giftet seg der. Dessuten er jeg selv både døpt og konfirmert i denne kirken.

Presten vår er en god prest. Han plasserer Bibelens tekster rett inn i hverdagen og er veldig opptatt ay enkeltmenneskets ansvar i samfunnet. Han snakker slik at folk forstår hva som er viktig her i livet. Det gjør ikke alle prester!
Noen av vennene mine synes det er rart at jeg trives i kirken. De tror det er kjedelig. Men jeg liker faktisk både liturgien og salmene. Å være på gudstjeneste er for meg å være midt inne i roen og høytiden, midt i Guds rom. Orgelmusikken er praktfull, og nattverden er høytidelig og meningsfull. Når jeg går til nattverd, tror jeg at Gud tilgir meg det som jeg ber om tilgivelse for.
Søndag om to uker skal det være en stor kirkekonsert her. Tre forskjellige kirkekor skal sammen fremføre Mozarts Requiem i forbindelse med påsken. Det er fantastisk fin musikk! Har du hørt den?

en salme = en sang med religiøst innhold
nattverden = et kristent sakrament (hellig, rituell handling) hvor man med brød og vin som symbol feirer kristendommens viktigste fundament
liturgi: de faste bønnene og det man fyller gudstjenesten med

Ellers har jeg travle dager. Studiene tar jo mye tid, som du vet. Men jeg tar meg fremdeles tid til håndballtreningen. Det skal bli godt å bli ferdig med studiene snart. Jeg leser som en gal for å komme gjennom pensum. Hvordan går det med eksamenslesingen din, nå som du har vært på sykehuset og ikke har vært på forelesninger? Si fra hvis det er noe stoff jeg kan hjelpe deg med. Sender deg gjerne noe.
Det var forresten spennende å høre om den nye deltidsjobben. Å ta helgevakter på et senter for rehabilitering av rusmisbrukere er sikkert både lærerikt og nyttig. Jeg burde vel gjøre noe lignende.
Men nå kommer du jo til Norge til sommeren. Det er på tide at vi møtes ansikt til ansikt, og ikke bare per brev. Jeg har blant annet tenkt at vi skal gå i fjellet, fra hytte til hytte. Du kan glede deg til å oppleve den norske fjellheimen!

Ellers behøver du ikke å være redd for hvordan det skal gå med språket når du kommer. De fleste nordmenn snakker bra engelsk, og jeg skal nok få lært deg noen norske ord og uttrykk ganske fort.

Men nå får du ha det bra. Jeg må slutte her. Skriv snart!
Beste hilsen Christian
PS. Husk å trene til fjellturen!

Ord og uttrykk

Substantiv

Adjektiv

Uttrykk



en:
(en) atmosfære
en avstand
en begravelse
en bekjennelse
(en) død
en forelesning
en høytid
en katastrofe
en katolikk
en kirke
en kjendis
en kollisjon
en misbruker
(en) musikk
en oppfatning
en politiker



en prest
en ramme
(en) ro
en seremoni
en stjerne
(en) tilgivelse
(en) tomhet
(en) tro
en verdi

et:
(et) folk
et livssyn
et medium
et pensum



aktiv
dagligdags
eksistensiell
ensidig
filosofisk
formell
gal
islamsk
katolsk
kristen
meningsfull
offentlig
protestantisk
sentral
teologisk
åndelig


blande seg inn i
ha inntrykk av

i forbindelse med

melde seg inn i/ut av
ta seg tid til (å)
være innblandet i

Verb:


-et/-et:
blande
forandre
trøste



-te/-t:

døpe
fremføre
konfirmere
melde
trene


-de/-d:
behøve (å)






uregelrette:
omkomme
minnes
tilgi







omkom
mintes
tilgav







omkommet

tilgitt





Jobb med språket

Motsetning - hva husker du?
Tenk gjennom hva slags ord som er uthevet, og hva slags setninger det blir:
Per hadde kjøpt mange lodd, men han vant ingenting.
Til tross for at regnet pøste ned, gikk vi en lang tur.
Regnet pøste ned. Likevel gikk vi en lang tur.
Selv om oppgaven var vanskelig, klarte han å løse den.
Per klarte å løse oppgavene, enda de var svært vanskelige.

Utbryting
Utbryting bruker vi først og fremst for å framheve et ledd i en setning.
• I presenssystemet begynner en utbryting slik: Det er ...
• I preteritumsystemet begynner en utbryting slik: Det var ...
• Etter utbrytingen får vi en som-setning. En som-setning er alltid leddsetning.

Vi kan bryte ut alle ledd i en setning (unntatt verbal). Hvis vi bryter ut subjektet, vi bruke som etterpå. Leddet som brytes ut, får trykk når vi snakker, og vi presiserer det ofte som en motsetning til noe annet. Utbryting brukes mest muntlig.

Jon skal reise til Bergen i morgen.
Det er Jon som skal reise til Bergen i morgen, (ikke Per)
Det er til Bergen Jon skal reise i morgen. (ikke til Stavanger)
Det er i morgen Jon skal reise til Bergen. (ikke en annen dag)

Vi kan også bruke utbryting bare for å fortelle noe, og da legger vi ikke spesielt trykk på leddet etter Det er l var ... :
Noen har knust vinduet i stua. Det er noen som har knust vinduet i stua.
I går kolliderte to syklister. I går var det to syklister som kolliderte.

I muntlige spørsmål er det svært vanlig å bruke utbryting, spesielt i spørsmål med spørreord. Da får vi: spørreord (med eventuelt tillegg) + er/var det + som-setning:
Hvem har knust vinduet?
Hva har skjedd her?
Hva sa du?
Hvor bor Petter?
Når skal dere flytte?
Hvilken etasje bor du i?
Hvilke filmer går på kino nå?
Hvem er det som har knust vinduet?
Hva er det som har skjedd her?
Hva var det du sa?
Hvor er det Petter bor?
Når er det dere skal flytte?
Hvilken etasje er det du bor i?
Hvilke filmer er det som går på kino nå?

Hvis spørreordet er subjekt i den opprinnelige setningen, må vi bruke som.

I spørsmål uten spørreord bryter vi ut når vi vil legge trykk på et ledd:

Bor du i Søgne?
Reiser dere i morgen?
Har du malt dette bildet?
Brakk Per beinet i går?
Er det i Søgne du bor?
Er det i morgen dere reiser?
Er det du som har malt dette bildet?
Var det Per som brakk beinet i går?
Var det beinet Per brakk i går?
Var det i går Per brakk beinet?

Er det mulig å bryte ut andre ledd i noen av eksempelsetningene?


Глава из учебника норвежского языка

Din tanke er Fri

Din tanke er fri, hvem tror du den finner.
Den flykter forbi, slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes, av fiender kjennes,
:/: og slik vil det alltid bli, din tanke er fri. :/:

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til, i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel,
:/: og slik vil det alltid bli, din tanke er fri. :/:

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,
da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker,
:/: og slik vil det alltid bli, vår tanke er fri. :/:

Norsk tekst: Alf Granner

Islam og Koranen

Koranen er muslimenes hellige bok. Den er delt inn i 114 kapitler, eller surer, som det heter på arabisk, og den gjengir det budskapet som Allah gav til profeten Muhammed. I denne boka finner muslimene veiledning om hvordan de skal leve et godt liv, og hvordan de skal oppnå frelse. Koranen inneholder også lover og påbud for både familielivet og for samfunnet. Barn i muslimske land bruker ofte Koranen som sin første lesebok.

Ramadan
Muslimene faster i en periode på 30 dager hvert år. Dette gjør de blant annet for å bli rene i både kropp og tanke, slik at de kan få ro og mer tid til å konsentrere seg om innholdet i religionen. I Koranen står det om denne fasten:
«Måneden Ramadan, da Koranen ble sendt ned som veiledning for menneskene og med klare vitnesbyrd om veiledningen og åpenbaringen, den av dere som er til stede i den måneden, han skal faste i den. Men den som er syk eller på reise, han skal faste noen andre dager i stedet.»
I fastemåneden kan de ikke spise mellom soloppgang og solnedgang. Men forbudet mot å spise om dagen gjelder ikke barn, gravide kvinner, kvinner med spedbarn, menstruerende kvinner, eldre mennesker og folk som er syke eller på reise.
Etter Ramadan blir det holdt en fest som kalles Id al-fitr. Den feires til minne om Muhammeds første møte med Allah i en fjellhule utenfor Mekka. Festen begynner når man ser nymånen på den siste dagen i Ramadan.
Den muslimske kalenderen følger månen og Ramadan faller på ulikt tidspunkt hvert år.

Tekstutdrag Fra Bibelen:

Fra Bergpreken

en, en tale som Jesus holdt:

«Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Johannes 3.16

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Herrens bønn (Fadervår)

«Slik skal dere be:
Fader vår,
du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden
som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi og forlater
våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen»

| наверх | назад | главная | вперед |