norsk.h14.ru

| back | main page | forward |

Russland

Russland,  Rossijskaja Federatsija (Den russiske føderasjon)
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 17 075 400 km2

Hovedstad: Moskva
Folketall: 144 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 8,5 pr. km2

Middellevealder: 67,6 år
Spedbarnsdødelighet: 19,5 pr. 1000
Religion: Russisk ortodoks kristendom
Språk: Russisk (off.), minoritetsspråk
Mynt: Rubel
BNP pr. innb.: 9700 $
Eksportartikler: Olje, gass, metaller, kjemiske produkter, transportmidler, skogprodukter 
Bilkjennetegn: RUS
Nasjonaldag: 12. juni
Russlands grenser sammenfaller med grensene til den tidl. Russiske Sosialistiske Føderative Sovjetrepublikk (RSFSR), den største av unionsrepublikkene i → Sovjetunionen. Den eur. delen, V for Ural-fjellene, er for en stor del flatt eller småkupert lavland. I S er det dekket av løssavleiringer, f.eks. den fruktbare svartjorden. Fjellkjeden Kaukasus har 5633 m som høyeste punkt (Elbrus). Sibir er i V et flatt lavland med myr og tundra i N. I Ø ligger vidstrakte platåer med flere store fjellkjeder, bl.a. Altaj. Klimaet har for en stor del kontinentalt preg, med kalde vintrer og varme somrer. Kaukasus har subtropisk klima. I R. finnes det foruten russere (81,5% i 1989) over 100 nasjonale minoriteter. Føderasjonen er inndelt i 89 regioner, hvorav 21 har status som republikker. RSFSR ble opprettet av bolsjevikstyret i 1917/1918. Etter hvert ble de øvrige sovjetrepublikkene dels utskilt fra og dels føyet til denne republikken, som ble det økon. og pol. kjerneområdet i Sovjetunionen. Det mislykte kuppet i august 1991 innledet Sovjetunionens endelige sammenbrudd og opprettelsen av Russland som en uavh. republikk i et løst forbund med andre tidl. sovjetrepublikker (SUS). Som følge av Sovjetunionens oppløsning kom store russiske mindretall til å befinne seg utenfor Russlands grenser. Særlig i Baltikum førte dette til interne konflikter og til et spent forhold til Russland. R.s forhold til Ukraina ble også vanskeliggjort av spørsmålet om kontrollen med Svartehavsflåten og av de tidl. sovj. kjernevåpen på ukrainsk jord, men særlig av konflikten om halvøya Krims framtid. Russ. militære styrker er fortsatt stasjonert i flere av de tidl. unionsrepublikkene, og den russ. regjering betrakter disse som "det nære utland", områder hvor Russland har spesielle sikkerhetspol. rettigheter. Sovjetunionens oppløsning innebar også slutten på den kalde krigen, og det er slutt på konfrontasjonspolitikken i forhold til vesten. Likevel synes det klart at Russland fortsatt tar sikte på å spille rollen som verdensmakt. Gjennom hele 1990-tallet befant landet seg i en smertefull økon., sosial og pol. omstillingsprosess som ennå ikke er avsluttet. Den begynnende omstillingen til markedsøkonomi førte med seg høy inflasjon, økende arbeidsløshet og fattigdom for store deler av befolkningen. Kriminaliteten vokste, og det økon. liv ble preget av lovløse tilstander. Konflikten mellom president Boris Jeltsin og hans motstandere i folkekongressen, med visepresident Rutskoj og parlamentets president Khasbulatov i spissen, nådde sitt høydepunkt høsten 1993. I sept. oppløste Jeltsin folkekongressen i strid med grunnloven, og 4/10 ble parlamentsbygningen bombardert av regjeringsstyrker og mange mennesker drept. I jan. 1994 trådte de fremste eksponentene for en rask omlegging til markedsøkonomi ut av regjeringen. Flere av regionene i føderasjonen har erklært seg selvstendige, og forholdet mellom sentralmakt og provins er problematisk. Ved årsskiftet 1994—95 gikk russiske tropper til full krig mot utbryterrepublikken Tsjetsjenia i Kaukasus. Etter at det var oppnådd en form for politisk overenskomst, gikk russiske tropper høsten 1999 på nytt inn i Tsjetsjenia. Begge konfliktene førte til store menneskelige og materielle tap. Boris Jeltsin ble valgt som president i 1991, gikk av des. 1999. Økonomisk sammenbrudd og uro i regjeringen i 1998—99, med stadige utskiftninger i statsministerposten. Vladimir Putin var statsminister fra aug. 1999 og fung. president fra des. 1999. Han ble valgt til president i mars 2000, gjenvalgt 2004. Statsminister siden mars 2004 er Mikhail Fradkov.

 

| top | back | main page | forward |

Rambler's Top100
norsk.h14.ru norwegian language